Statsbudsjettet for 2014 er lagt ut

Det foreslås blant annet følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

Direkte skatt for lønnstakere og pensjonister:

  • Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget til 1 mill. kroner. Ektepar, som lignes under ett for begges formue, får dermed samlet et bunnfradrag på 2 mill. kroner.
  • Videre forslår regjeringen å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 50 pst. til 60 pst. av anslått markedsverdi. Sekundærbolig og næringseiendom er fremdeles verdsatt vesentlig lavere enn andre investeringsobjekter. Det er både attraktivt og enkelt å redusere sin skattemessige formue ved å investere i fast eiendom. Skjevhetene i verdsettingen vrir investeringene og svekker omfordelingen gjennom formuesskatten.
  • Ligningsverdiene av fritidsbolig i Norge foreslås økt med 10 pst.
  • Følgende satser, grenser og fradrag i personbeskatningen foreslås lønnsjustert med 3,5 pst.:
    • personfradrag klasse 1 økes til kr 48 800. Skatteklasse 2 foreslås fjernet fra 2014.
    • øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt økes til kr 84 150 og satsen økes fra 40 pst. til 42 pst.
    • øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til kr 70 400
    • innslagspunktene i toppskatten for trinn 1 økes til kr 527 400 og for trinn 2 til kr 857 300
    • særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. økes til kr 65 700 for inntektsuavhengig fradrag og kr 172 200 for maksimalt samlet fradrag
    • særfradrag for enslige forsørgere økes til kr 48 804
  • Skatteklasse 2 for ektepar foreslås fjernet.
  • Fagforeningsfradraget økes til kr 4 100
  • Elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester) - det foreslås å forenkle skattleggingen. Det vil bare blir ett inntektstillegg – satt til 4.400 kroner – uavhengig av antall tjenester som dekkes. Samtidig foreslås det å fjerne dagens skattefrie bunnbeløp på kr 1 000 og fradraget for arbeidstakers egenbetaling. Videre vil det bli innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenesten eller inkluderes i abonnementsprisen. Fritaket innføres for å forenkle den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester.
  • Lengre arbeidsreiser og pendlerreiser - det foreslås å sette et tak for å begrense reisefradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
    For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området foreslår departementet at fradragsretten bortfaller for den delen av reiseavstanden som overstiger 75 000 km.
    For pendlere som har bolig utenfor EØS-området, foreslås det at det kun gis fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter, dvs. at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter dagens sjablongregler (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen benyttes til å beregne utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.
  • Skattepliktig fordel av rimelige lån i arbeidsforhold - Regjeringen vil øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Endringen i normrenten vil få virkning fra 1. mars 2014.
  • Beløpsgrenser for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet og i frivillige organisasjoner - grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig foreslås å økes fra 4 000 til 6 000 kroner.
  • Bilgodtgjørelse - Finansdepartementet har kommet fram til at statens satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereise kan benyttes uten at det utløser skatteplikt. Den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse for reiser inntil 10 000 km holdes uforandret på kr 4,05 per km. For reiser utover 10 000 km økes satsen med kr 0,05 per km til kr 3,45 per km.
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder bl.a. det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget, særfradraget for uførhet, grensene i foreldrefradraget, maksimumsgrensen i fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, maksimumsgrensen i fradraget for innbetaling til individuell pensjonsordning, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv., nedre grense i minstefradragene i lønns- og pensjonsinntekt, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU).

Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap:

  • Regjeringen foreslår å innføre en regel om å begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i interessefellesskap (interne renter).
  • Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader som overstiger 30 pst. av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.
  • Ved beregning av rentefradragsrammen tas det utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt (eller årets underskudd) før eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Rammen for rentefradraget skal utgjøre 30 pst. av denne resultatstørrelsen.
  • Netto rentekostnader omfatter i utgangspunktet alle rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige, skatterettslige rentebegrepet, herunder under- og overkurs ved låneopptak.
  • Med interne renter menes rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning. For å anses som nærstående part kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 pst. Nærstående part kan være hjemmehørende i Norge eller i utlandet. For å begrense omgåelsesmuligheter, er også renter på visse lån til eksterne parter omfattet av forslaget.
  • Departementet foreslår et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 3 mill. kroner. Dersom samlede (eksterne og interne) netto rentekostnader i selskapet er 3 mill. kroner eller lavere, skal rentefradraget ikke begrenses. Dersom netto rentekostnader overstiger 3 mill. kroner, skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut.
  • Fradragsbegrensningen beregnes individuelt for hver enkelt skattyter. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsårene.
  • Forslaget til begrensning av rentefradrag omfatter aksjeselskap og øvrige selskap og innretninger som lignes som eget skattesubjekt (selskapsligning). Videre omfattes deltakerlignede selskap og NOKUS-selskap, samt selskap og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge. Finansinstitusjoner er unntatt fra begrensningsregelen.

Skattlegging av aksjeselskap:

  • Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.) fra gjeldende sats på 28 til 27 pst.

Skattlegging av deltakere i deltakerlignede selskap:

  • For deltakerlignede selskap legges det opp til en tilsvarende skattereduksjon som for aksjeselskap. Deltakerlignede selskap er i hovedsak ansvarlige selskap (ANS), ansvarlige selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS) og indre selskap (IS).

Startavskrivninger

  • Regjeringen foreslår å innføre 10pst. startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dvs. at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 pst. til 30 pst.

Skattefunn

  • Det foreslås å heve den øvre beløpsgrensen i Skattefunn for kostnader knyttet til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner, fra 11 til 22 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU kan med dette ikke overstige 22 mill. kroner. Samtidig legges det opp til å øke den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 til 600 kroner per time.

Gevinstfritak ved reinvestering av vederlag ved ekspropriasjon av landbrukseiendom

  • Det foreslås å utvide gjeldende ordning med betinget skattefritak for gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom, gjeldende fra og med inntektsåret 2014. Etter forslaget kan vederlaget skattefritt nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.

Fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet:

  • Regjeringen legger fram forslag om å endre skatteloven §§ 4-31 og 6-91 om fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. Etter forslaget vil personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, få fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Dette gjelder allerede for personer som eier bolig eller fritidsbolig i stater der skatteavtalen mellom Norge og vedkommende stat bygger på kreditmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Forslaget omfatter derfor kun de tilfeller der eiendommen ligger i en av de seks EØS-statene der Norge etter skatteavtalen skal unnta fra norsk beskatning formue i og/eller inntekt fra eiendommen i vedkommende stat (unntaksmetoden). Dette gjelder Belgia, Bulgaria, Italia, Kroatia, Malta og Tyskland.

Skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev:

  • Regjeringen foreslår at skattlegging av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev legges om til å foretas ved realisasjon. Departementet foreslår at denne regelen lovfestes i § 14-23 i skatteloven.

Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere:

  • Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS). Formålet med endringene er å unngå kjedebeskatning av norske personlige eiere.
  • Når norske personlige eiere i utenlandsk selskap skattlegges for inntekt i et NOKUS-selskap mv., får ikke fritaksmetoden anvendelse. Det skyldes at verken NOKUS-selskapet eller personlige selskapsdeltakere kan være subjekt etter fritaksmetoden etter gjeldende regler.
  • Departementet foreslår en lovendring som sikrer at fritaksmetoden får tilsvarende anvendelse når personlige eiere lignes for NOKUS-selskapets inntekt. Det vil da bli en mer prinsipielt riktig beskatning av selskapets inntekt, uavhengig av om deltakeren er et selskap eller en person.
  • Forslaget gjelder for deltakere i alle typer norsk-kontrollerte selskaper, sammenslutninger og innretninger mv. som omfattes av NOKUS-reglene. Av forenklingshensyn betegnes disse selskapene, sammenslutningene og innretningene mv. flere steder i omtalen av lovforslagene som «NOKUS-selskaper», uten at dette er ment å innskrenke anvendelsesområdet.
  • Fritaket vil omfatte alle typer inntekt og tap som er nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd. Fritaket vil imidlertid ikke omfatte slik inntekt i sin helhet. For å tilpasse fritaksregelen til reglene om utbyttebeskatning, skal 28 pst. av inntekten medtas ved den løpende NOKUS-beskatningen.
  • En mer konsekvent bruk av prinsippene i fritaksmetoden i NOKUS-selskaper gir også behov for å presisere hvordan den såkalte 3-prosentregelen skal anvendes i slike forhold. Etter 3-prosentregelen skal utbytte som i utgangspunktet er fritatt for skatt etter fritaksmetoden, likevel inntektsføres med 3 pst. Inntektsføring etter 3-prosentregelen gir en sjablonmessig reversering av fradrag for kostnader knyttet til ervervet av den fritatte inntekten. Det foreslås en mindre justering av 3-prosentregelens anvendelse ved NOKUS-beskatning.

Beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde – endring av kravet om sikkerhetsstillelse:

  • Regjeringen foreslår en lempning i kravet til sikkerhetsstillelse for skattebeløp ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, slik at sikkerhet bare kan kreves når det er en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives.

Merverdiavgift - Omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull

  • Finansdepartementet foreslår å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2014.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. - endring av oppgavefrist for tredje periode

  • Det foreslås å endre oppgavefristen for tredje periode fra 20. august til 31. august slik at fristen samordnes med merverdiavgiftslovens oppgavefristen for tredje termin.

Bokføringspålegg og tvangsmulkt

  • Det foreslås å gi toll- og avgiftsmyndighetene adgang til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelse av reglene gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

Oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven

  • Som tidligere opplyst fra regjeringen foreslås det at det generelle minstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven reduseres fra 10 år til 5 år. Departementet mener det vil kunne være behov for krav til lengre oppbevaringstid enn 5 år for enkelte særlige typer primærdokumentasjon for skatte og avgiftskontrollformål, samt i forbindelse med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og annen tilsynsvirksomhet. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å fastsette lengre oppbevaringstid for bestemte typer dokumentasjon dersom dette finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Departementet vil vurdere om Skatteetaten og politiet har tilstrekkelige hjemler til å pålegge lengre oppbevaring enn 5 år i forbindelse med påbegynt bokettersyn eller etterforskning i straffesak. Det vil også bli vurdert om det er behov for tilpasninger i tilstøtende regelverk som bygger på at oppbevaringstiden for primærdokumentasjon er lengre enn 5 år, samt behovet for overgangsregler.

Relaterte kilder


Ønsker du tilgang til dette innholdet?

Dokumentgenerator

Få gratis demo

Vi sender deg også gjerne
et uforpliktende tilbud.

Videoer fra brukerkurs i dib

Videoer gir en god introduksjon til dib og viser hva som gjør dib til markedets mest komplette oppslagsverk innen økonomi, regnskap, revisjon og selskapsrett. Bli mer effektiv i dib!

Les mer om kurs

Gratis demotilgang

Har du ikke dib?

be om tilbud

Våre kunder