Statsbudsjettet 2016

Statsbudsjettet ble lagt ut den 7. oktober. Regjeringen foreslår bl.a. å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 27 prosent til 25 prosent.

Regjeringens foreslåtte endringer:

Skatt på inntekt

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap reduseres fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent.
  • Den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,15 i alminnelig inntekt. Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.
  • Grunnrentesatsen i vannkraftproduksjon og særskatten i petroleumsvirksomheten foreslås økt med to prosentenheter i 2016.
  • Dagens toppskatt erstattes av en ny skatt på personinntekt med fire trinn (trinnskatt). Lovendringen skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.
    • 0,8 pst. for personinntekt utover 158 800 kroner
    • 1,6 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner
    • 10,6 pst. for personinntekt utover 565 400 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og
    • 13,6 pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.

Skatt på formue

  • Satsen i formuesskatten reduseres fra 0,85 prosent til 0,8 prosent.
  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).
  • Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 70 prosent til 80 prosent av beregnet markedsverdi.

Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.

Personskatt for øvrig

  • Lån til personlige aksjonærer skal behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning for lån som tas opp etter fremleggelsen av proposisjonen. Det vil si at lån som tas opp 7. oktober eller senere, omfattes av reglene om utbyttebeskatning.
  • Unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter knyttet til mengdegjeldsbrev strammes inn. I dag ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap for å hindre tilpasninger ved at aksjonærer tar ut overskudd fra selskap i form av renter i stedet for aksjeutbytte mv. Forslaget begrenser unntaket for renter knyttet til mengdegjeldsbrev slik at det bare gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked. Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.
  • Regjeringen vil fjerne fradraget for småutgifter (bruspenger) og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse for slike utgifter.
  • Ny modell for fastsettelse av normrenten som brukes for å beregne fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
  • Departementet vil tilrettelegge for at korreksjon av trukket skatt i tilknytning til feilutbetalinger mv. kan håndteres i samarbeid mellom skattemyndighetene og arbeidsgiver slik at skattyter i mindre utstrekning blir møtt med krav om tilbakebetaling av brutto ytelse
  • Bunnbeløpet i reisefradraget for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet foreslås økt fra kr 16 000 i 2015 til kr 22 000 i 2016.
  • Øvre grense i minstefradraget i lønn- og trygdeinntekt foreslås økt fra 89 050 kroner til 91 450 kroner
  • I klasse 1 foreslås det en økning i personfradraget fra kr 50 400 til kr 51 750, mens det øker fra kr 74 250 til kr 76 250 i klasse 2.

Fordelsbeskatning av firmabiler og yrkesbiler mv.

  • I den ordinære firmabilbeskatningen for biler som kjøres mer enn 40 000 km i året kreves det at yrkeskjøringen dokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok for å kunne benytte det reduserte beregningsgrunnlaget.
  • Reglene for skattefri sporadisk bruk av arbeidsgivers bil gjøres klarere. Det foreslås å angi maksimalt antall dager og antall kilometer bilen kan brukes privat i løpet av et år uten at fordelen blir skattlagt. Det er foreslått maks 1 000 km fordelt på maks 10 dager. Overskridelse medfører full beskatning av fordelen.
  • Endring av skattereglene for yrkesbiler
    • Krav om tjenstlig behov
    • Virkeområdet for de særskilte skattereglene for yrkesbiler utvides til også å gjelde biler som brukes til annen privatkjøring enn reiser til og fra jobb.
    • I utgangspunktet vil ordningen nå også omfatte varebiler i klasse 2 og lastebiler opp til 7 500 kg
    • Den private fordelen ved bruk av yrkesbiler beskattes enten:
      • Etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk
        Forslaget er at listepris reduseres med 50 % (maks reduksjon kr 150 000) x 30 % og 20 % av overskytende
        eller
      • Individuell verdsetting basert på faktisk privat bruk. Det er foreslått at det nå kun skal brukes én fast kilometersats (kr 3,40 per km) for all privatkjøring, mot to satser i dag. Det vil bli stilt krav til dokumentasjon av yrkeskjøringen ved at det må brukes elektronisk kjørebok.

Næringsbeskatning forøvrig

  • Innstramninger i regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap (rentebegrensningsregelen). Fradragsrammen reduseres fra 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger til 25 prosent. Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.
  • Regjeringen foreslår endringer i dagens særregler for gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom med virkning fra 2016.
  • Regjeringen foreslår å utvide Skattefunnordningen slik at den stimulerer til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner.

Merverdiavgift

  • Regjeringen foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen på 8 % økes til 10 %. Dette gjelder f.eks. reisekostnader som tog, buss, ferge og fly, kinobilletter, billetter til idrettsarrangementer, NRK lisensen og inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, samt hotellovernattinger.
  • I dag omfattes merverdiavgiftsfritaket for aviser kun aviser som er trykt på papir. Det foreslås av avgiftsfritak utvides til også å omfatte elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter både i form av tekst og som lyd/bilde. Fritaket vil blant annet gjelde for nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler. Dette må godkjennes av ESA. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt.
  • Det foreslås å endre reglene i ligningsloven for levering av selvangivelse og reglene i merverdiavgiftsloven om merverdiavgiftsoppgave slik at elektronisk levering blir obligatorisk. Dvs. at det ikke lenger vil være mulig å levere merverdiavgiftsoppgaven på papir.
  • Finansdepartementet vil sende på alminnelig høring et forslag om at det inntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag.

Dokumentavgift

  • Fritak for dokumentavgift i de tilfeller omorganiseringen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skattelovens regler om omdanning og grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte. Dette betyr eksempelvis at overføring av grunnbokshjemmel i forbindelse med omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap til (allmenn)aksjeselskap ikke vil utløse dokumentavgift. Etter dagens regelverk gis det allerede fritak for dokumentavgift ved overføring av grunnbokshjemmel i forbindelse med fusjon og fisjon.

Relaterte kilder


Har du ikke dib?

Prøv dib nå   Be om tilbud