Nye regler for låneopptak i kommuner og fylkeskommuner

De nye reglene stiller krav om at risikoen ved å ta opp lån i sertifikatmarkedet kommer tydelig frem når kommunestyret skal fastsette rammene for gjeldsforvaltningen i egen kommune.

Adgangen kommunene har til å ta opp lån i sertifikatmarkedet begrenses ikke, men det stilles krav om at risikoen ved denne type lån kommer tydeligere fram når kommunestyret skal fastsette rammene for gjeldsforvaltningen i egen kommune og påse at dette etterleves. Det tydeliggjøres altså hvilket ansvar som hviler på lokalpolitikerne for ansvarlig, bærekraftig økonomisk styring, men rører ikke ved kommunenes muligheter til å selv finne den beste finansieringsløsningen.

Fra og med regnskapsåret 2017 er det opprettet ny balansekonto 2.42/5.42 for iIhendehaverobligasjoner med forfall i neste regnskapsår. Endringen er en følge av endring i Finansforskriften § 7, der rapportering om finansforvaltningen f.o.m. 2017 også omfatter spesifikk informasjon om verdien av lån som forfaller, og som må refinansieres innen 12 måneder.

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2017, og innebærer følgende:

  • I bestemmelsen som sier at kommunens finansreglement skal sette rammer som hindrer kommunen i å ta vesentlig finansiell risiko, er det spesifisert at dette også omfatter kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.
  • I bestemmelsen som stiller krav til rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, er det spesifisert at dette også vil omfatte refinansieringsrisiko ved opptak av lån.
  • For å synliggjøre refinansieringsrisikoen for lokalpolitikerne, skal det i rapportene fra administrasjonen til kommunestyret opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres innen tolv måneder.
  • Begrepet finans- og gjeldsforvaltning benyttes gjennomgående, snarere enn bare finansforvaltning som i dagens forskrift.


Har du ikke dib?

Prøv dib nå   Be om tilbud