Revidert nasjonalbudsjett for 2017 er lagt frem

Skatteinsentivording for oppstartsselskap
Ordningen innebærer at personlige skattytere (gründere) som investerer direkte eller indirekte i aksjeselskap som er seks år eller yngre og under en viss størrelse, får rett til fradrag i alminnelig inntekt for opptil 500 000 kroner i årlige investeringer. Med dagens skattesats på 24% kan disse skattyterne få opptil 120 000 kroner i redusert skatt pr år.

Ordningen gjelder som nevnt også ved indirekte investeringer, men den tillater kun bruk av ett mellomliggende holdingselskap mellom skattyter og oppstartselskapet. Dersom det mellomliggende holdingselskapet er eid av flere aksjonærer, vil fradragsretten beregnes ut fra aksjonærenes eierandeler i selskapet.

De nye reglene er foreslått innført straks med virkning fra og med 1. juli 2017.

Oppfølging av reglene om finansskatt
Fra 1. januar 2017 ble det innført en finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor. Et av elementene i finansskatten er at skatten på alminnelig inntekt holdes fast på 2016-nivå (25 pst.). Som varslet i Prop. 1 LS (2016-2017) foreslår departementet en endring i konsernbidragsreglene for å motvirke at tilpasninger i form av flytting av overskudd (ved konsernbidrag) fra finansforetak til andre konsernselskaper.

Departementet foreslår at finansforetak som yter konsernbidrag til foretak som ikke er finansskattepliktige, får redusert fradraget for konsernbidrag med en faktor tilsvarende satsen på alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak. Det innebærer at konsernbidraget blir skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt hos mottakeren, mens finansskatteelementet blir skattlagt hos finansforetaket.

Hvis konsernbidraget ytes fra selskap som ikke er finansskattepliktige til finansforetak, blir overskudd fra ikke-finansiell virksomhet etter de gjeldende reglene skattlagt med satsen for finansforetak. I slike tilfeller foreslår departementet at konsernbidraget justeres ned med en faktor tilsvarende satsen på alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak, før det blir inntektsført hos finansforetaket. På den måten blir konsernbidraget skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt.

For å skjerme foretak med høy grad av mva-pliktig finansiell aktivitet ble det fastsatt et unntak fra finansskatteplikt for foretak der andelen lønn knyttet til mva-pliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 prosent av foretakets samlede lønnskostnader. Departement foreslår nå at andelen lønn i stedet skal vurderes opp mot finansforetakets samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet. Med en slik endring antar departementet at finansskatten i mindre grad omfatter foretak som er mva-pliktige og at formålet med finansskatten således i større grad oppnås.

Endringene er foreslått innført med virkning fra inntektsåret 2017.

Se eget tema om finansskatt i dib: «Finansskatt».

Nye gunstige ordninger for sparing til pensjon
Regjeringen foreslår å innføre lik sats for for skattleggingen ved sparing og uttak i en ny ordning for individuell pensjonssparing (IPS). I dagens ordning gis det fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i IPS, mens uttak skattlegges som pensjonsinntekt. Fradraget som gis ved innskudd (24 %) er således lavere enn beskatningen ved uttak (24 % + trinnskatt og trygdeavgift). Forslaget går ut på at uttak skattlegges som alminnelig inntekt (24 %), dvs. at beskatningen skjer etter samme skattesats som innskudd er fradragsberettiget. Tilsvarende som i dagens ordning vil innskuddene være unntatt formueskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen. Det årlige sparebeløpet i den nye ordningen kan være opp til 40 000 kroner (en oppjustering fra tidligere).

For selvstendig næringsdrivende er det foreslått å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon fra 4 % til 6 % av beregnet personinntekt fra næring. Selvstendig næringsdrivende vil også kunne spare i den nye IPS-ordningen.

De nye reglene er foreslått innført med virkning fra inntektsåret 2017.

Endringer i verdsettelsesrabatten i formuesskatten
Regjeringen foreslår å redusere verdsettingsrabatten på sekundærboliger fra 20 til 10 prosent.

Næringseiendom, herunder næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, skal generelt verdsettes til 80 prosent av beregnet utleieverdi. Ved innføring av den nye verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, var intensjonen å opprettholde en samlet rabatt på 20 prosent for næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskaper. Regelen ble utilsiktet opphevet med virkning for 2017, og forslaget er derfor fremmet på nytt.

I forbindelse med fjorårets innføring av en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer, driftsmidler mv, ble det innført en tilsvarende reduksjon i fradraget for gjeld. For at beregningen skal gi et så riktig bilde som mulig av forholdet, skal eiendelene medregnes uten prosentvis reduksjon. Regjeringen foreslår således endringer for å klargjøre dette.

Unntak fra plikten til å justere mva-kompensasjon
Det er foreslått endringer i merverdikompensasjonsloven § 16 slik at overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom i forbindelse med kommunesammenslåinger og kommunedelinger ikke skal utgjøre noen justeringshendelse i merverdiavgiftsrettslig forstand. Bakgrunnen for dette er at man ønsker at den igangsatte kommunereformen ikke skal utløse utgifter eller prosedyrekrav for kommunene. Endringene er foreslått å tre i kraft straks og får virkning fra og med 1. januar 2017.

Mva-kompensasjonsordningen utvides for friskoler
Merverdiavgiftskompensasjonordningen utvides for friskoler med voksne elever uten rett til videregående opplæring med virkning fra og med 1. januar 2017.


Relaterte kilder

PROP 130 LS (2016 –2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 (lovforslag)


Ønsker du tilgang
til dette innholdet?

Prøv dib i 1 uke

Prøv dib nå

Vi sender deg også gjerne et uforpliktende tilbud.

Har du ikke dib?

Prøv dib nå   Be om tilbud