Om oppkjøp av selskaper og virksomhet

Ole Kristian Aabø-Evensen

Dette er en samlet fremstilling og analyse av reglene om oppkjøp av selskaper og virksomheter. Boken er et praktisk oppslagsverk på hvordan slike transaksjoner forhandles og gjennomføres. Den gir en heldekkende fremstilling av juridiske, skattemessige, regnskapsmessige og finansielle forhold som partene må ta hensyn til i forbindelse med oppkjøpstransaksjoner.


Om oppkjøp av selskaper og virksomhet

Innholdsfortegnelse

Innhold
Forord
Forkortelser

Kapittel 1 En introduksjon til oppkjøp – i et juridisk perspektiv
1.1 Litt om markedet, aktørene og formålet med fremstillingen
1.2 Årsaken til oppkjøp, fusjoner og andre virksomhetsoverdragelser
1.2.1 Utgangspunktet: Ett av flere alternativer for å skape økonomisk vekst til eierne
1.2.2 Kjøpers motiver og hva som gjør at en kjøper kan vurdere transaksjonen som «billig»
1.2.3 Selgers motiver og hva som gjør at en selger kan vurdere transaksjonsprisen som «god»
1.3 Rettskildebildet
1.3.1 Generelt
1.3.2 Rettskilder som regulerer de involverte parter i transaksjonen
1.3.3 Rettskilder som regulerer selve transaksjonen
1.3.4 Rettskilder som har en direkte eller indirekte betydning for partenes valg av transaksjonsstruktur
1.3.5 Forarbeider til lovgivningen
1.3.6 Rettspraksis
1.3.7 Juridisk litteratur
1.4 Internasjonal påvirkning
1.5 Litt om bransjeord og stammespråk

Kapittel 2 Modeller for overdragelse av virksomhet
2.1 Oversikt over ulike modeller
2.1.1 Overdragelse av aksjer eller virksomheter / innmat
2.1.2 Litt om fusjoner
2.1.3 «Joint ventures»
2.1.4 Emisjoner og børsnoteringer
2.1.5 Fisjoner
2.1.6 Konserninterne overføringer og omorganiseringer
2.1.7 Salg av deler av virksomheten
2.1.8 Kort om «management buyouts»
2.1.9 Grenseoverskridende sammenslåinger ved hjelp av SE-selskaper og SPE-selskaper
2.2 Årsak til valg av modell for overdragelse av virksomhet
2.2.1 Litt om den kommersielle og juridiske risiko knyttet til de ulike alternativer
2.2.2 Litt om den skatte- og avgiftsmessige risiko knyttet til de ulike alternativer
2.2.3 Forhold til kjøpers eksisterende långivere og nye långiveres behov for sikkerhet
2.2.4 Eksisterende eiers muligheter til å få hånd om vederlaget for virksomheten
2.2.5 Øvrige forhold som kan påvirke situasjonen
2.2.6 Oppsummering

Kapittel 3 En oversikt over transaksjonsprosessen
3.1 Generelt
3.2 Oppkjøpsprosessen når kjøper initierer prosessen
3.2.1 Litt generelt om hovedfase I: Planlegging
3.2.2 Hovedfase II: Iverksetting – forhandling
3.2.3 Litt generelt om hovedfase III: Gjennomføring
3.3 Prosessene må tilpasses omstendighetene – særlig om situasjoner der selger initierer transaksjonen samt de såkalte auksjonsprosessene
3.4 Tidsskjema

Kapittel 4 Den innledende fasen – utarbeidelse av en forretnings- og oppkjøpsplan
4.1 Forretningsplanen som overordnet ramme for oppkjøpsstrategi og dens implementering
4.2 Om det å utarbeide oppkjøpsplanen
4.3 Noen oppsummerende tanker og råd

Kapittel 5 Transaksjonsteamet
5.1 Juridisk rådgiver – advokat
5.2 Investeringsbanker
5.3 Banker og verdipapirforetak (meglerhus)
5.4 Bedriftsmeglere
5.5 Revisor
5.6 Konsulentfirmaer
5.7 Medierådgivere
5.8 Andre rådgivere
5.9 Långivere og andre finansielle aktører
5.10 Forholdet mellom oppdragsgiver og rådgiver – nærmere om valg av rådgivere
5.11 Rådgivernes honorarstruktur, engasjementsbrev, ansvar og ansvarsbegrensninger
5.11.1 Honorarene og deres beregning
5.11.2 Spørsmål om skattemessig fradrag for rådgivningshonorar i forbindelse med oppkjøp
5.11.3 Belastning av selgers rådgivningshonorar på målselskapet
5.11.4 Særlig om merverdiavgift og corporate-oppdrag
5.11.5 Engasjementsbrev, ansvar og ansvarsbegrensninger
5.11.6 Spørsmålet om hvorvidt ansvarsbegrensninger i rådgivers engasjementsbrev vil stå seg
5.11.7 Skadelidtes medvirkning

Kapittel 6 Nærmere om valg av transaksjonsstruktur
6.1 Selve struktureringsprosessen
6.2 Noen særskilte juridiske forhold ved overdragelse av aksjer
6.2.1 Omsetningsbegrensninger
6.2.2 Formålsbestemmelsene i vedtektene
6.2.3 Foretaksnavn
6.2.4 Tvangsinnløsningsrett og plikt
6.2.5 Ulovlige lån til aksjeeiere
6.2.6 Litt om utdeling av selskapets midler
6.2.7 Aksjeeierens krav på informasjon
6.2.8 Spesielt om konsernforhold
6.2.9 Noen relevante forskjeller mellom et AS og et ASA under norsk rett...139
6.2.11 Forholdet til omverdenen – målselskapets kreditorer, kontraktsparter med videre
6.3 Noen særskilte juridiske forhold ved overdragelse av virksomhet/innmat
6.3.1 Hvem er kompetent til å beslutte overdragelsen?
6.3.2 Forholdet til omverdenen – selgers kreditorer, kontraktsparter med videre
6.3.3 Noen øvrige juridiske og skattemessige forhold som må tas hensyn til ved overdragelse av deler av en virksomhet eller deler av et konsern
6.4 Skatt og oppkjøp
6.4.1 Litt om kjøpers/investors overordnede skattemessige betraktninger
6.4.2 Skattemessig behandling av selve transaksjonen under norsk rett
6.4.3 Skattemessig behandling av kjøper og målselskapet etter transaksjonens gjennomføring
6.4.4 Skattemessig behandling av oppkjøps- og integrasjonskostnader
6.4.5 Litt om skatt og behovet for forutgående og etterfølgende omorganiseringer
6.4.6 Litt om «treaty shopping», «debt push-down», dobbel- konsolidering, dobbeldipp- («double-dip») finansiering og lignende avansert skatteplanlegging relatert til oppkjøp
6.5 Regnskapsmessige forhold
6.5.1 Innledning
6.5.2 Generelt om norsk regnskapslov og NGAAP samt prinsippene disse bygger på
6.5.3 Litt om IFRS og prinsippene disse bygger på
6.5.4 IFRS i norske regnskaper – i realiteten et flersporet system
6.5.5 Nye IFRS-regler for virksomhetskjøp – ytterligere resultatsvingninger
6.5.6 Noen særlige regnskapsmessige effekter som kjøper bør være oppmerksom på
6.6 Ansatte – arbeidsrettslige problemstillinger
6.6.1 Hvorfor arbeidsrettslige spørsmål vil ha betydning for strukturering av en oppkjøpstransaksjon
6.6.2 Det rettslige utgangspunktet – arbeidstakervernet ved virksomhetsoverdragelse
6.6.3 Situasjonen der overdragelsen struktureres som et aksjesalg
6.6.4 Situasjonen der overdragelsen struktureres som en innmatstransaksjon
6.6.5 Arbeidsgivers informasjons- og drøftelsesplikt i forbindelse
med oppkjøpstransaksjoner
6.6.6 Arbeidsmarkedsloven
6.6.7 Omstillingsloven av 2008
6.6.8 Kjøpers ønsker om å realisere synergigevinster etter overdragelsen – noen praktiske spørsmål
6.6.9 Særlig om overdragelse og flytting av virksomhet over landegrensene
Pensjon
6.7.1 Generelt
6.7.2 Ytelsesbaserte ordninger
6.7.3 Innskuddsbaserte ordninger
6.7.4 Obligatorisk tjenestepensjon – OTP
6.7.5 Individuelle pensjonsordninger
6.7.6 Avtalefestet pensjon – AFP
6.7.7 Pensjon og virksomhetsoverdragelse
Konkurranselovgivningen
6.8.1 Generelt om konkurranselovgivningens mulige påvirkning
i forbindelse med overdragelse av målselskapets virksomhet
6.8.2 EU-/EØS-konkurranserettens betydning i forbindelse med oppkjøp
6.8.3 Kontroll med oppkjøp av selskaper og virksomhet under norsk rett
6.8.4 Andre internasjonale konkurranseregler av betydning
Valg av betalingsmiddel, ulike betalingsformer og finansiering
6.9.1 Generelt
6.9.2 Valg av betalingsmiddel – noen felles spørsmål
6.9.3 Nærmere om aksjevederlag og tilsvarende egenkapitalinstrumenter
6.9.4 Såkalt stub equity
6.9.5 Nærmere om betaling med gjeldsinstrumenter
6.9.6 Nærmere om betaling med hybridinstrumenter
6.9.7 Litt om contingent value rights (CVRs)
6.9.8 Er det høyeste budet alltid best?
6.9.9 Finansiering og kapitalkostnadens betydning for valg av
betalingsmiddel
6.9.10 Prisens og vederlagets betydning på egen aksjekurs
6.9.11 Risikoen for å betale for mye
Krav om særskilte tillatelser og godkjennelser i medhold av særlovgivning..
6.10.1 Generelt
6.10.2 Sparebanker, forretningsbanker, finansieringsforetak og betalingsforetak
6.10.3 Forsikringsselskaper
6.10.4 TV, radio og andre medier
6.10.5 Olje- og gassvirksomhet
6.10.6 Elektrisitet og vannkraft
6.10.7 Bergverk og gruvedrift
6.10.8 Fast eiendom
6.10.9 Telekommunikasjon
6.10.10 Fiskeri- og oppdrettsnæringen
6.10.11 Person- og godstransport til sjøs og på land
6.10.12 Helse og medisin
6.10.13 Luftfart
6.10.14 Lotteri og spill
6.10.15 Atomanlegg
6.11 Miljømessige forhold
6.11.1 Plan- og bygningslovgivningen
6.11.2 Miljøvernlovgivningen
6.11.3 Naborettens forurensningsansvar
6.11.4 Produktkontrolloven og litt om annen særlovgivnings betydning i relasjon til forurensning
6.11.5 Kort om miljølovgivningens effekter på måten en transaksjon struktureres på
6.12 Særlig om situasjonen der målselskapet er insolvent
6.12.1 Generelt
6.12.2 Kapitaltap og insolvens
6.12.3 Modeller for rekonstruksjon av målselskapet
6.12.4 Særlige forhold som kjøper må ta hensyn til
6.13 Særlige struktureringsutfordringer der målvirksomheten er børsnotert – spesielt om bruken av såkalt drop-down i ulike situasjoner
6.14 Litt om bruk av nye datterselskaper («NewCo») i forbindelse med oppkjøp

Kapittel 7 Verdsettelser – noen utfordringer
7.1 Introduksjon
7.2 Begrepsbruken – noen utgangspunkt
7.2.1 Generelt
7.2.2 Aksjeverdi kontra selskapsverdi
7.2.3 Verdsettelsesmultiplikatorer
7.3 De enkelte verdsettelsesmodellene
7.3.1 Oversikt over verdsettelsesmetoder
7.3.2 Diskontert kontantstrømanalyse (DCF)
7.3.3 Selskapssammenligninger («comparable companies analysis»)
7.3.4 Sammenlignbare transaksjoner («comparable transactions models»)
7.3.5 Lånefinansiert modell (LBO-modell)
7.3.6 Andre modeller
7.4 Oppsummering

Kapittel 8 Metoder for å løse uenighet om verdi og pris
8.1 Generelt
8.2 Såkalte balansejusteringer («balance sheet adjustments»)
8.3 Earnouts (earn-outs)
8.4 Delsalg eventuelt kombinert med salgs- eller kjøpsopsjoner
8.5 Selgerkreditt («vendor financing»)
8.6 Andre modeller – lisens- og konsulentavtaler

Kapittel 9 Litt om finansiering av transaksjoner
9.1 Generelt
9.2 Gjeld eller egenkapital?
9.3 Litt om finansieringskildene – hvem er aktørene?
9.4 En introduksjon til modeller for oppkjøpsfinansiering
9.4.1 Generelt
9.4.2 Lån
9.4.3 Gjeldsinstrumenter
9.5 Hvordan finne den optimale finansieringsstrukturen
9.6 Nærmere om finansieringsmodellene – særlig om rangering av gjeld
9.6.1 Generelt
9.6.2 Seniorgjeld
9.6.3 Mesaningjeld
9.6.4 Annen usikret eller ansvarlig lånekapital
9.6.5 Litt om mellomfinansiering – etterfølgende syndikering
9.6.6 Bruken av PECs/(CPECs), PIKs og andre hybrider i forbindelse med finansieringsstrukturen
9.7 Strukturering av sikkerheten for gjelden – tilbakeståelser og avtaler mellom kreditorene
9.7.1 Generelt om strukturering av den interne prioritetsrekkefølgen mellom kreditorene
9.7.2 Særlig om strukturell tilbakeståelse
9.7.3 Særlig om avtalemessig tilbakeståelse – såkalte intercreditor agreements
9.7.4 Særlig om sikkerhetsstillelse og garantistillelse
9.7.5 Særlig om strukturering av high yield-gjeld
9.8 Noen juridiske temaer knyttet til oppkjøpsfinansiering
9.8.1 Noen skattemessige og avgiftsmessige aspekter
9.8.2 Finansiell assistanse fra målselskapet
9.8.3 Selskapsinteressen – ultra vires med videre
9.8.4 Særlig om transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier
9.8.5 Andre temaer
9.9 Nærmere om finansieringsdokumentasjonen
9.9.1 Generelt
9.9.2 Nærmere om låneavtalen for seniorgjelden
9.9.3 Nærmere om låneavtalen for mesaningjelden
9.9.4 Sikkerhetspakken

Kapittel 10 Den første og innledende kontakten mellom partene
10.1 Innledning
10.1.1 Valg avhenger av typen prosess
10.1.2 Generelt om kjøper-initierte prosesser
10.1.3 Kjøper-initiert prosess – små selskaper
10.1.4 Kjøper-initiert prosess – mellomstore selskaper
10.1.5 Kjøper-initiert prosess – store selskaper
10.1.6 Selger-initiert prosess
10.1.7 Den innledende diskusjonen om verdien på målselskapets virksomhet
10.1.8 Kort om de dokumenter som kan bli brukt under den videre prosessen frem mot endelig avtale
10.2 Partenes risiko for å bli juridisk forpliktet før endelig avtale er inngått
10.3.1 Generelt om selgers interesser
10.3.2 Er selger beskyttet i eksisterende lovgivning?
10.3.3 Konfidensialitetsavtale og spørsmål om sikring av informasjon
10.3.4 Nærmere om konfidensialitetsavtalen
10.4 Eksklusivitetsavtaler
10.4.1 Generelt
10.4.2 Litt om den rettslige situasjonen under norsk rett
10.4.3 Kort om innholdet til en eksklusivitetsavtale
10.5 Intensjonsavtaler, «term sheets» og andre intensjonserklæringer
10.6 Protokoller – notater og delavtaler
10.7 Prinsippavtaler og rammeavtaler
10.8 Betinget salgsavtale

Kapittel 11 Undersøkelser av målselskapets virksomhet (due diligence) og forholdet til garantikatalogen
11.1 En introduksjon
11.2 Nærmere om formålet med due diligence-gjennomgangen
11.3 På hvilket stadium i oppkjøpsprosessen vil due diligencen finne sted?
11.4 Litt om de ulike typer due diligence-undersøkelser
11.5 Behovet for å avtaleregulere selve prosessen
11.6 Oversikt over selve prosessen
11.6.1 Selger-initiert prosess
11.6.2 Kjøper-initiert prosess
11.6.3 Litt nærmere om omfanget av dokumentgjennomgangen
11.6.4 Viktige begrensninger vedrørende en due diligence
11.6.5 Såkalt kickoff-møte med eventuell presentasjon fra målselskapets ledelse med mer
11.6.6 Rapportering underveis
11.6.7 Endelig rapport – fullstendighetserklæringer med videre
11.7 Hva det bør fokuseres på under due diligencen – særlig om den juridiske due diligencen
11.7.1 Generelt
11.7.2 Forretningsforståelse og bransjeinnsikt
11.7.3 Målselskapets inntektsside og kontantstrøm – oppblåste ordrereserver og periodisering av usikre fremtidige inntekter
11.7.4 Såkalte change of control-bestemmelser og andre «giftpiller»
11.7.5 Forkjøpsrett (tilbuds- og løsningsrett) – eller krav til styresamtykke
11.7.6 Styre- og generalforsamlingsprotokoller – om opsjoner og konvertible lån
11.7.7 Prisreguleringsbestemmelser og oppsigelsesadgang
11.7.8 Avtaler med selger eller dennes nærstående
11.7.9 Målselskapets muligheter til å klare seg alene etter et salg – behov
for nye avtaler med selger eller dennes nærstående
11.7.10 Ugyldige avtaler samt eksponering for historien
11.7.11 Offentlige tillatelser av virksomhetskritisk betydning
11.7.12 Økonomisk eksponering som følge av forsinkelser eller mangler – særlig om prosjektkontrakter
11.7.13 Tvister og forhold til offentlig myndighet
11.7.14 Forholdet til målselskapets ansatte og nøkkelmedarbeidere
11.7.15 Solidaransvar for oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven
11.7.16 Tidligere lovovertredelser – straffbare forhold
11.7.17 Særlig om korrupsjon
11.7.18 Fast eiendom-rettsforhold
11.7.19 Særlig om brudd på konkurranselovgivningen
11.7.20 Brudd på miljøvernlovgivningen
11.7.21 Skatte- og avgiftsmessig eksponering
11.7.22 Bransjespesifikke forhold
11.7.23 Litt om regnskapsjuks eller «window dressing»
11.8 Sammenhengen mellom due diligence-undersøkelsene og transaksjonsavtalens garantikatalog
11.9 Resultatet av due diligence-undersøkelsene
11.9.1 Generelt
11.9.2 Unnlatelse av å gå videre med transaksjonen – særlig om betingede avtaler
11.9.3 Krav om prisavslag
11.9.4 Deponering av deler av kjøpesummen
11.9.5 Earnouts (earn-outs)
11.9.6 Forbehold, garantier og erklæringer
11.9.7 Spesifikke unntak fra ansvarsbegrensningen i transaksjonsavtalen – «specific indemnities»
11.9.8 Såkalte legal opinions
11.9.9 Erklæringer fra ledelsen
11.10 Litt om mulighetene for tegning av forsikring til å avhjelpe risiko

Kapittel 12 Avtaleutforming og avtaleforhandlinger
12.1 Generelt
12.1.1 Når bør den juridiske rådgiveren bringes inn i prosessen?
12.1.2 Formålet med transaksjonsavtalen
12.1.3 Hva som er de ulike parters interesser og behov i forbindelse med avtaleutformingen og forhandlingene
12.1.4 Nærmere om allokering av risiko i avtaleteksten
12.2 Nærmere om avtaleutformingen
12.2.1 Oversikt over transaksjonsavtalens innhold
12.2.2 Litt om transaksjonsavtalenes lengde og ikke minst behovet for omfattende avtaler der avtalen reguleres av norsk rett
12.2.3 Avtalens innledning og definisjoner
12.2.4 Avtalens beskrivelse av selve transaksjonen – salgsgjenstanden
12.2.5 Eiendeler eller gjeld som ikke skal følge med overdragelsen
12.2.6 Særlig om virksomhetens ansatte
12.2.7 «Pro & contra»-oppgjør
12.2.8 Kjøpesum, prisallokering, prisingsmekanismer, prisjustering, earnout og betaling
12.2.9 Særlig om earnoutmekanismer
12.2.10 Sikkerhet for oppgjør av kjøpesummen eller kjøpers ønsker om sikkerhet for mulige etterfølgende garantikrav
12.2.11 Forbehold og betingelser for gjennomføring («conditions to closing»)
12.2.12 Særlig om MAC-bestemmelser i avtalene
12.2.13 Perioden etter avtaleinngåelsen – såkalte covenants eller undertakings
12.2.14 Oppfyllelse og gjennomføring (closing)
12.2.15 Litt mer om konkurranseklausuler – spørsmålet om forpliktelsens lengde
12.2.16 Avtalens garantikatalog
12.2.17 Selgers garantier og erklæringer
12.2.18 Kjøpers garantier og erklæringer
12.2.19 Selgers eller kjøpers metoder til å begrense eller utvide rekkevidden av garantikatalogen
12.2.20 Misligholdsbeføyelser
12.2.21 Regler om opphør og bortfall av transaksjonsavtalen
12.2.22 Ansvarsbegrensning («limitation of liability»)
12.2.23 Avtalens fullstendighet, litt om integrasjons- eller «entire agreement»-klausuler
12.2.24 Øvrige bestemmelser i transaksjonsavtalen
12.2.25 Tvisteløsning, valg av jurisdiksjon, lovvalg med mer
12.2.26 Tilleggsdokumenter
12.3 Nærmere om avtaleforhandlingene
12.4 Situasjonen der målselskapet er børsnotert

Kapittel 13 Øvrige tilleggsavtaler – juridisk dokumentasjon
13.1 Generelt
13.2 Aksjonæravtaler
13.2.1 Generelt
13.2.2 Aksjonæravtalenes kjennetegn og formål
13.2.3 Noen særlige juridiske utfordringer relatert til aksjonæravtaler
13.2.4 En oversikt over ulike typer aksjonæravtaler
13.2.5 Aksjonæravtalens disposisjon og innhold
13.2.6 Hva en kjøper normalt ønsker å sikre seg i en aksjonæravtale
13.2.7 Hva selger og gjenværende aksjeeiere normalt ønsker å sikre i en aksjonæravtale
13.2.8 Særlig om 50/50-situasjoner
13.3 Avtale om overgangstjenester («transitional services agreement»)
13.4 Investerings- og emisjonsavtaler
13.5 Opsjonsavtaler
13.5.1 Generelt
13.5.2 Kjøps- og salgsopsjoner samt noen av deres karakteristiske trekk
13.5.3 Hva er verdien på en opsjon – spørsmål vedrørende prissetting
13.5.4 Forhold som bør reguleres i en opsjonsavtale
13.5.5 Kort om opsjoner og skatt
13.6 Skadesløsholdelses-, kausjons- og garantierklæringer
13.7 Deponerings- («escrow»-)avtaler
13.8 Konkurranseforbuds- og konfidensialitetsavtaler for ansatte og andre
13.9 Lisensavtaler
13.10 Konsulentavtaler
13.11 Pensjonsavtaler
13.12 Andre former for leie-, overdragelses-, leveranse- og/eller distribusjonsavtaler

Kapittel 14 Særlig om oppkjøp av børsnoterte selskaper
14.1 Generelt
14.2 Oversikt over regelverket
14.2.1 Regler i allmennaksjeloven
14.2.2 Verdipapirhandelloven
14.2.3 Børsloven, børsforskriftene og børsens egne regler og retningslinjer
14.2.4 Regnskapsloven
14.2.5 Forholdet til andre lands regler – spesielt børs- og verdipapirhandellovgivning
14.3 Nærmere om noen viktige juridiske temaer i forbindelse med børsnoterte selskaper
14.3.1 Notering av aksjer og andre finansielle instrumenter på børs eller annet regulert marked
14.3.2 Sletting fra børsen
14.3.3 Informasjonsplikt – flagging med mer
14.3.4 Pliktige tilbud
14.3.5 Frivillige tilbud
14.3.6 Målselskapets stilling i forbindelse med henvendelser om mulig oppkjøp – særlig der det fremsettes et frivillig eller pliktig tilbud
14.3.7 Innsidereglene
14.3.8 Tilbakekjøp av egne aksjer
14.4 Litt om forberedelsene til oppkjøp av et børsnotert målselskap
14.4.1 Innledende tiltak
14.4.2 Planlegging av budet og selve budprosessen
14.4.3 Forberedelse til due diligence på målselskapet
14.4.4 Litt om struktureringen av transaksjonen
14.4.5 Hvor høy budpremie må en budgiver forvente å betale?
14.4.6 Planlegging av finansieringen
14.4.7 Undersøk om det eksisterer begrensninger i kjøpers adgang til å fremsette et tilbud og gjennomføre transaksjonen
14.4.8 Forberedelse av pressemeldinger, børsmeldinger og tilbudsdokument
14.5 Nærmere om selve oppkjøpsprosessen
14.5.1 Generelt
14.5.2 Forhandlinger direkte med aksjeeierne – bruk av forhåndsaksepter. 1066
14.5.3 Forhandlinger med målselskapet – anbefalte tilbud med mer
14.5.4 Publisering av frivillig tilbud til målselskapets aksjeeiere («hostile tender offer»)
14.5.5 «Stake building» og «bjørneklemmen» («bear hug»)
14.5.6 Bruk av derivater; typisk TRS-avtaler og lignende finansielle instrumenter som innebærer et «share lock-up»-arrangement
14.5.7 Overtakelse av kreditorposisjon som ledd i oppkjøp av børsnoterte målselskaper
14.5.8 Særlig om due diligence av børsnoterte målselskaper
14.5.9 Utarbeidelse av frivillige tilbud
14.5.10 Særlig om prosessen fra avgivelsen av et frivillig tilbud og frem til gjennomføringen av ervervet
14.5.11 Konkurransetilsynet – søknad om unntak fra gjennomføringsforbudet
14.5.12 Utarbeidelse av pliktige tilbud
14.5.13 Litt om «fairness opinion»-fenomenet
14.5.14 Etterfølgende tvangsinnløsning av aksjeeierne
14.5.15 Fusjon med etterfølgende tvangsinnløsning
14.5.16 Sletting av målselskapet fra børsen
14.6 Ulike former for forsvar mot oppkjøp av selskaper notert på regulert marked
14.6.1 Generelt
14.6.2 «Giftpiller» og andre forsvarstiltak – særlig om amerikansk praksis 1109
14.6.3 Litt om den rettslige situasjonen i Europa
14.6.4 Hvilke forsvarstiltak som er tilgjengelige under norsk rett

Kapittel 15 Mellomliggende periode – integrasjonsplan og oppfyllelse av betingelser for gjennomføring
15.1 Generelt om perioden mellom signatur og gjennomføring
15.2 Forberedelse til oppfyllelse av vilkår eller forbehold for gjennomføring 1152 15.2.1 Generelt
15.2.2 Godkjennelser fra offentlige myndigheter – konkurransetilsyn med videre
15.2.3 Styre-/bedriftsforsamlingsforbehold
15.2.4 Finansieringsforbehold
15.2.5 Godkjennelse fra panthavere med sikkerhet i selgers aksjer eller øvrige formuesgoder
15.2.6 Inngåelse av visse særavtaler mellom partene, typisk aksjonæravtaler og lignende
15.2.7 Godkjennelse til overdragelsen fra medkontrahenter med rett til å terminere eller heve visse avtaler med målselskapet
15.2.8 Frigivelse av kausjonsansvar eller garantikrav
15.2.9 Krav om at visse typer avtaler med aksjeeieren eller dennes nærstående skal reforhandles (leverandører, husleie, ansettelsesavtaler og så videre)
15.2.10 Forbehold som avhenger av skjønnsmessige betraktninger fra en
15.3.1 Generelt
15.3.2 Utvelgelse av organisasjon med ansvar for gjennomføring av prosjektet
15.3.3 Suksessfaktorene for en vellykket integrasjon
15.3.4 Kommunikasjon
15.3.5 Den nye organisasjonen, bemanningsplaner med videre
15.3.6 Implementering av bedriftsfunksjoner og rapporteringsrutiner
15.3.7 Integrasjon av bedriftskulturene: visjon, verdier og strategiske målsettinger
15.3.8 Noen særlige juridiske temaer relatert til integrasjonsprosessen
15.3.9 Etterfølgende oppfølging av mål og revisjon
15.3.10 Noen oppsummerende tanker vedrørende integrasjonsplanlegging

Kapittel 16 Closing
16.1 Utgangspunktet
16.2 Behovet for en dagsorden for gjennomføringsmøtet – såkalt closing/completion agenda
16.3 Hvem, hva, hvor og når
16.3.1 Hvilke dokumenter
16.3.2 Hvor gjennomføringen bør finne sted
16.3.3 Tidspunkt og tidsplan
16.3.4 Hvem som bør være til stede
16.4 Signering og utferdigelse av formaliteter
16.4.1 Dokumentenes form
16.4.2 Behov for notarius publicus’ tilstedeværelse og andre formaliteter
16.4.3 Litt mer om såkalte legal opinions
16.4.4 Transport av aksjene
16.5 Etter gjennomføring
16.6 Noen praktiske betraktninger vedrørende forberedelse til selve gjennomføringen

Kapittel 17 Auksjonsprosessene
17.1 En introduksjon til auksjoner i forbindelse med salg av virksomhet
17.2 Avgrensning mot andre prosesser som kan ligne på en auksjonsprosess
17.3 Oversikt over fordelene og ulempene med auksjonsprosessene
17.3.1 Fordeler og ulemper for selger
17.3.2 Kjøpers bekymringer rundt en auksjonsprosess
17.4 Rettslige spørsmål som må tas hensyn til under en auksjonsprosess
17.4.1 Generelt
17.4.2 Regler som påvirker markedsføringen av salgsobjektet
17.4.3 Regler som setter opp begrensninger i partenes forhandlingsmetoder
17.4.4 Begrensninger i budgivernes adgang til samarbeid
17.4.5 Personopplysningsloven og lignende lovbestemmelser
17.5 Selve auksjonsprosessen
17.5.1 Forberedelser til auksjonsprosess
17.5.2 Invitasjonsfasen
17.5.3 Fase I: Perioden fra invitasjon og frem til indikativt bud (første bud)
17.5.4 Fase II: Perioden fra første bud og frem til endelig bud («final offer») (bud nr. 2)
17.5.5 Fase III (avsluttende forhandlinger): Perioden fra andre bud og frem til endelige forhandlinger
17.5.6 Tidsplan
17.6 Kan en tapende part gjøre gjeldende rettigheter overfor selger etter auksjonens avslutning?

Kapittel 18 Litt mer om internasjonale oppkjøp
18.1 Generelt
18.2 Juridiske spørsmål av særlig relevans i internasjonale transaksjoner
18.3 Transaksjons- og prosjektledelse
18.3.1 Valg av rådgiverteam
18.3.2 Engasjementsbrev
18.3.3 Due diligence i internasjonale oppkjøp
18.3.4 Øvrige forhold av relevans i forbindelse med internasjonale oppkjøp
18.4 Kulturforskjeller og deres betydning
18.5 Litt om avtaleverket i internasjonale transaksjoner
18.6 Koordinering mellom ulike offentlige myndigheter – særlig om konkurransemyndighetene
18.7 Forholdet til ansatteorganisasjoner – behov for en koordinert informasjonsprosess

Kapittel 19 Oppkjøpsfondene
19.1 Generelt
19.2 Organiseringen av oppkjøpsfond
19.3 Litt om innhenting av kapital og levetiden til Fondene
19.4 Ulike typer «private equity»-fond
19.5 Kort om investeringsstrategi, de økonomiske nøkkelfaktorene og inntektsmodellene
19.6 Fondenes forretningsmodell – medinvestorordning for ledelsen
19.7 Noen særlige temaer som oppstår der kjøper eller selger er et «private equity»-fond
19.7.1 Litt om «management buyouts» (og -«buy-ins») – forholdet til oppkjøpsfondene
19.7.2 Medinvesteringsordninger for målselskapets ledelse – litt mer om skatt og arbeidsrett
19.7.3 Situasjonen der oppkjøpsfondet er kjøper av målselskapet
19.7.4 Situasjonen der et oppkjøpsfond er selger av målselskapet
19.7.5 Litt om såkalte club-transaksjoner
19.8 Oppsummering – noen mulige regulatoriske endringer

Presentasjon av forfatteren og Aabø-Evensen & Co
Bilag
Ordbok med forklaringer
Domsregister
Litteratur med forkortelser
Stikkordregister

Har du ikke dib?

Prøv dib nå   Be om tilbud

Våre kunder